Psykisk yrkesskade

For fysiske skader er det ofte enkelt å påvise at en konkret hendelse har forårsaket skaden. Ved psykiske reaksjoner er årsaksbildet gjerne mer sammensatt, og det kan være flere forhold — både i og utenfor arbeidslivet — som spiller inn. Dette gjør at psykiske skader vurderes strengere i praksis, jf. yrkesskaderegelverket for øvrig.

Vurderingen er juridisk og faller ikke inn under det denne siden kan svare på — hva slags psykisk reaksjon du har fått, og hvordan den bør følges opp, hører hjemme hos helsepersonell, ikke hos en sammenligningstjeneste som denne.

Utgangspunktet er at en psykisk skade kan godkjennes som yrkesskade når den skyldes en avgrenset, plutselig og uventet hendelse i arbeidet — for eksempel ran, vold eller trusler på arbeidsplassen, en alvorlig ulykke man er vitne til, eller en dramatisk redningsaksjon.

Vedvarende belastninger over tid, som høyt arbeidspress, konflikter eller mobbing, faller som hovedregel utenfor yrkesskadebegrepet slik det praktiseres i dag, selv om slike forhold i noen tilfeller kan gi andre rettigheter overfor arbeidsgiver.

Selv om det foreligger en konkret hendelse, må det være en tilstrekkelig klar sammenheng mellom hendelsen og den psykiske tilstanden. Forsikringsselskapet vil ofte vurdere om det finnes andre forhold som kan forklare plagene, og om reaksjonen sto i et rimelig forhold til hendelsens alvor.

Denne vurderingen gjøres av forsikringsselskapet og eventuelt av domstolene basert på sakkyndige erklæringer — den er ikke noe en nettside kan avgjøre eller gi svar på i det enkelte tilfellet.

Sakene stiller høye krav til dokumentasjon. Det forutsettes normalt en spesialisterklæring som beskriver diagnosen og vurderer sammenhengen med den aktuelle hendelsen. Politianmeldelse, avviksmeldinger fra arbeidsgiver og vitneforklaringer kan også være relevant bevis for at hendelsen faktisk fant sted.

• Beskrivelse av den konkrete hendelsen, gjerne dokumentert av arbeidsgiver eller politi
• Spesialisterklæring med diagnose og årsaksvurdering
• Journalnotater fra tiden før og etter hendelsen, for å vise utviklingen over tid

Som ved andre yrkesskader bør hendelsen meldes til arbeidsgiver, NAV og forsikringsselskapet uten unødig opphold. Fordi psykiske reaksjoner iblant utvikler seg over tid, kan det være krevende å fastslå nøyaktig skadetidspunkt — dette er en av grunnene til at slike saker ofte tar lengre tid å behandle enn rene fysiske skadesaker.

Går saken til avslag fra forsikringsselskapet, kan avgjørelsen som regel påklages eller bringes videre til nemnd eller domstol.

Dersom den psykiske skaden skyldes en straffbar handling, for eksempel vold eller trusler fra en kunde eller kollega, kan det også være aktuelt å søke voldsoffererstatning som et alternativ eller supplement til yrkesskadesaken.

De to ordningene bygger på ulike vilkår og behandles av forskjellige instanser, så det kan være aktuelt å forfølge begge sporene parallelt.

Fordi psykiske yrkesskadesaker ofte møter motbør fra forsikringsselskapet, og fordi bevisvurderingen er sammensatt, kan advokat bistå med å strukturere dokumentasjonen, vurdere hvilken sakkyndig som bør benyttes, og følge opp klagesaker.

Om det er behov for slik bistand, vil normalt avhenge av hvor komplisert årsaksbildet er og om forsikringsselskapet allerede har avslått kravet.