Voldsoffererstatning

Personer som er påført personskade som følge av en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet, kan søke voldsoffererstatning. Typiske eksempler er legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse, mishandling i nære relasjoner, seksuelle overgrep og alvorlige trusler.

Også etterlatte etter drap eller andre dødsfall som følge av en straffbar handling kan ha krav på erstatning og oppreisning gjennom ordningen.

Voldsoffererstatningen omfatter i utgangspunktet de samme postene som annen personskadeerstatning: påført og fremtidig inntektstap, nødvendige merutgifter, menerstatning ved varig og betydelig skade, og oppreisning for den ikke-økonomiske belastningen handlingen har medført.

Ordningen har enkelte særtrekk sammenlignet med andre erstatningssaker, blant annet ved at staten trer inn og utbetaler selv om gjerningspersonen ikke er kjent, ikke er dømt, eller ikke har betalingsevne.

Denne siden gir en overordnet innføring. Har du et konkret spørsmål, kan det være raskere å gå direkte til en av artiklene under: hvordan du går frem for å søke voldsoffererstatning, hvilke erstatningsposter som kan være aktuelle, eller hvilke frister som gjelder.

Mange voldsoffererstatningssaker behandles uten advokat, særlig når saken er enkel og godt dokumentert gjennom straffesaken. I mer sammensatte saker, eller ved avslag og klage, kan advokat bistå med å strukturere søknaden og formidle relevant dokumentasjon overfor KFV.

Behovet for bistand vil normalt avhenge av hvor komplisert saken er og om det er uenighet om årsakssammenheng eller erstatningens størrelse.