Erstatning etter operasjon

Kirurgiske inngrep skiller seg fra annen behandling ved at de i seg selv medfører en fysisk risiko, uavhengig av hvor godt de utføres. Domstoler og NPE tar derfor utgangspunkt i at enkelte komplikasjoner er en kjent del av risikobildet ved operasjon, og at disse i seg selv ikke er erstatningsbetingende.

Samtidig er kirurgi et område hvor tekniske feil, mangelfull planlegging eller sviktende oppfølging etter inngrepet kan få store konsekvenser, og hvor slike feil relativt ofte lar seg dokumentere gjennom operasjonsbeskrivelse og journal.

• Nerveskader som følge av feilplassering av instrumenter eller unødvendig strekk under inngrepet
• Skade på nærliggende organer eller blodårer
• Postoperative infeksjoner som ikke ble fanget opp og behandlet i tide
• Blødninger som ikke ble oppdaget eller håndtert tilstrekkelig raskt
• Feil operasjonssted eller feil side (såkalt sidefeil)
• Glemte instrumenter eller kompresser i operasjonsområdet

Enkelte av disse forholdene, som sidefeil og glemte gjenstander, vil normalt i seg selv indikere svikt. Andre, som infeksjon og blødning, krever en nærmere vurdering av om oppfølgingen var forsvarlig.

Før en operasjon er pasienten normalt informert om kjente risikomomenter, som infeksjon, arrdannelse eller nerveskade i et gitt omfang. Når en slik kjent risiko materialiserer seg til tross for at inngrepet er utført korrekt, regnes dette som en påregnelig komplikasjon.

Det som skiller en erstatningssak er om komplikasjonen oppstod fordi noe ble gjort feil eller unnlatt — for eksempel forsinket diagnostisering av en infeksjon, mangelfull sterilitet, eller at kirurgen benyttet en teknikk som avvek fra anerkjent praksis uten faglig grunn.

Pasienten skal informeres om formål, metode, risiko og eventuelle alternativer til behandlingen før samtykke gis. Dersom informasjonen har vært mangelfull, og pasienten sannsynligvis ville valgt annerledes med korrekt informasjon, kan dette være et selvstendig grunnlag for erstatning selv om selve inngrepet teknisk sett ble utført korrekt.

Mange operasjonsskader oppstår eller forverres ikke under selve inngrepet, men i tiden etterpå. Manglende oppfølging av smerter, feber, blødningstegn eller andre varselsymptomer i etterkant av operasjonen kan utgjøre svikt, selv om selve det kirurgiske arbeidet var korrekt utført.

Operasjonsbeskrivelsen og den øvrige journalen er sentrale dokumenter når NPE skal vurdere hva som ble gjort under inngrepet, og om fremgangsmåten var forsvarlig. Sakkyndige leger vil ofte gå gjennom dette dokumentet i detalj sammen med øvrig journal for å ta stilling til om det foreligger svikt.

Operasjonsskader behandles etter de samme reglene som andre pasientskadesaker, og meldes til Norsk pasientskadeerstatning uavhengig av om inngrepet ble utført ved offentlig eller privat sykehus. Se også den generelle gjennomgangen av svikt kontra komplikasjon for mer om denne vurderingen.

Operasjonssaker involverer ofte detaljerte medisinske spørsmål om hva som skjedde under og etter inngrepet. Advokat kan bistå med å gå gjennom operasjonsbeskrivelse og journal, formulere spørsmål til sakkyndige og vurdere om NPEs konklusjon er godt begrunnet. Se mer om pasientskadeadvokatens rolle.